Sovesokker.

Disse ( og ett par til ) ble kjpt tidligere n i januar. P HM for den store prisen av 25 kr.
Og de er med meg i senga.

blogg 230


Jeg har hatt noen som ligner tidligere, men de skle ned etterhvert.
Disse syns jeg er greie bare slenge p seg etter eks ett bad eller dusj.
Men nettopp DISSE..... De er med meg nr jeg sover.

Jeg har nemlig s lett for stikke trne ut av dyna om natta,
S fryser jeg og s blir jeg forkjlet....
Men i forskjell fra vanlige sokker, s er jo ikke disse s hye.
Derfor blir jeg ikke overvarm p beina.

For det var gjerne ett problem.
Jeg tok p sokker for ikke fryse trne,
Legger meg.
S blir det FOR varmt p beina og s stikker jeg ut fttene likevel.

Hehe... hvert sitt problem.

Siden sist..

har det egentlig gtt VEDLIG sakte med strikkepinnene...

Men ett par luer til Vesla har det jo blitt.

blogg 226blogg 225

Denne er strikket med 2 tynne trder. Den er av Acrylblandig og MOHAIR og som man ser s gr det i lillerosa.



blogg 228blogg 227

Denne ble i ren ull, og jeg er litt redd for at den kan tove seg hvis vi ikke passer p ved vask.
Hehe vi fr bare se.
Kan jo hende at dukka hennes fr seg ei lue .....

Les dette selv om du har drlig tid...

Les dette selv om du har litt drlig tid... Du vil ikke angre.

En dag ba en lrer sine elever skrive navnene p sine medstudenter
ned p et ark - de skulle sette av litt plass mellom hvert navn.

Hun ba dem tenke p det beste de kunne si om hver eneste person, og
skrive dette ned under den enkeltes navn.

Det tok klassen resten av timen
fullfre oppgaven, og da de alle
forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave.

Neste lrdag lagde lreren en liste til hver eneste elev, hvor det
sto hva de andre elever hadde sagt om personen.
Om mandagen ga lreren hver enkelt av elevene hennes eller hans liste.

Om kort tid smilte alle elevene. "Virkelig" hrte hun bli hvisket.

"Jeg visste ikke, at jeg betd s mye for noen", og "Jeg visste
ikke, at de andre liker meg s mye", var de fleste kommentarer.
Ingen nevnte senere disse listene.
Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine
foreldre, men det betd ikke noe.
Oppgaven hadde hatt den effekt, hun nsket.
Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet
videre.

Mange r senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og lreren
deltok i begravelsen.

Hun hadde aldri fr sett en militrperson dd i en kiste.

Han s fin og voksen ut ogs. Kirken var fylt med vennene
hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten.

Lreren var den siste, som velsignet den dde i kisten.

Nr hun str der, kommer en av soldatene, som var med bre
kisten, bort til henne. "Var du Marks matematikklrer?"

Hun nikket "ja."

S sa han: "Mark snakket mye om deg"

Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere
klassekamerater i en sammenkomst.

Marks mor og far var ogs der, helt tydelig ville de gjerne snakke
med hans tidligere lrer.

"Vi vil gjerne vise deg noe" sa hans far, mens han tok lommeboken
sin opp av lommen.

"De fant dette p Mark, da han ble drept.

Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette".

Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig
var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det
hadde vrt brettet sammen.

Lreren visste uten se papiret, at det var det samme papiret, som
hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark.

"Tusen takk fordi du gjorde dette" sa Marks mor. "Som du kan
se, satte Mark det meget hyt."

Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og
sa, "jeg har ogs fortsatt min liste, den ligger verst p
skrivebordet mitt hjemme."
Chucks hustru tilfyde, "Chuck ba spesielt om, at dette ble limt
inn i vres bryllupsalbum."

"Jeg har ogs mitt, det er i min dagbok" sa Marilyn.

S tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste
sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt.

"Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt p vres
liste."

Da satte lreren seg endelig ned og grt.

Hun grt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham
igjen.

De fleste mennesker i dag oppfrer
seg, som om de har glemt at
livet en dag stopper. Ingen av oss vet, nr denne dag kommer. S
vr snill, fortell de mennesker du setter pris p og synes om, at
de er spesielle og viktige. Fortell dem det, fr det er for sent.

En av mtene at gjre det p, er videresende denne e-posten.
Hvis ikke du gjr det, s har du igjen misbrukt en vidunderlig
sjanse til gjre noe fint for andre.

Hvis du har mottatt dette, s er det fordi en annen bryr seg om
deg, samt at det minst er en, som verdsetter deg.

Hvis du har det "for travelt" til bruke de f minutter, det tar
sende denne e-post videre, er dette den frste gang, du ikke gjr
bare denne lille tingen for dine venner? Jo flere du sender denne
e-posten til, jo
bedre er du til at rekke hnden frem til dem, du
holder av.

Husk, du hster, hva du sr. Husk at du betyr noe for noen!

M din dag bli god, deilig og spesiell..
Lars

1 r..

Idag 2 jan er bloggen min 1 r gammel.
HURRA FOR DEN!!!!!



160901-174


Vil samtidig takke alle som har vrt innom i 2007.
Og hper dere vil ta en titt innom utover 2008 ogs.
Legg gjerne igjen kommentarer.

Ste nr de er sm.... eller..


http://www.youtube.com/v/UBxq0QIIL7Q&rel=1

Fant denne ikveld og mtte jo bare ta den med.

Enjoy.