Sovesokker.

Disse ( og ett par til )  ble kjøpt tidligere nå i januar. På HM for den store prisen av 25 kr.
Og de er med meg i senga.

blogg 230


Jeg har hatt noen som ligner tidligere, men de skle ned etterhvert.
Disse syns jeg er greie å bare slenge på seg etter eks ett bad eller dusj.
Men nettopp DISSE.....  De er med meg når jeg sover.

Jeg har nemlig så lett for å stikke tærne ut av dyna om natta,
Så fryser jeg og så blir jeg forkjølet....
Men i forskjell fra vanlige sokker, så er jo ikke disse så høye.
Derfor blir jeg ikke overvarm på beina.

For det var gjerne ett problem.
Jeg tok på sokker for ikke å fryse tærne,
Legger meg.
Så blir det FOR varmt på beina og så stikker jeg ut føttene likevel.

Hehe...  hvert sitt problem.

Siden sist..

har det egentlig gått VEDLIG sakte med strikkepinnene...

Men ett par luer til Vesla har det jo blitt.

blogg 226blogg 225

Denne er strikket med 2 tynne tråder. Den er av Acrylblandig og MOHAIR og som man ser så går det i lillerosa.



blogg 228blogg 227

Denne ble i ren ull, og jeg er litt redd for at den kan tove seg hvis vi ikke passer på ved vask.
Hehe vi får bare se.
Kan jo hende at dukka hennes får seg ei lue .....

Les dette selv om du har dårlig tid...

Les dette selv om du har litt dårlig tid... Du vil ikke angre.

En dag ba en lærer sine elever skrive navnene på sine medstudenter
ned på et ark - de skulle sette av litt plass mellom hvert navn.

Hun ba dem tenke på det beste de kunne si om hver eneste person, og
skrive dette ned under den enkeltes navn.

Det tok klassen resten av timen
å fullføre oppgaven, og da de alle
forlot rommet, leverte alle inn sin oppgave.

Neste lørdag lagde læreren en liste til hver eneste elev, hvor det
sto hva de andre elever hadde sagt om personen.
Om mandagen ga læreren hver enkelt av elevene hennes eller hans liste.

Om kort tid smilte alle elevene. "Virkelig" hørte hun bli hvisket.

"Jeg visste ikke, at jeg betød så mye for noen", og "Jeg visste
ikke, at de andre liker meg så mye", var de fleste kommentarer.
Ingen nevnte senere disse listene.
Hun visste ikke, om de visste eller diskuterte listene med sine
foreldre, men det betød ikke noe.
Oppgaven hadde hatt den effekt, hun ønsket.
Elevene var tilfredse med seg selv og hverandre. Gruppen arbeidet
videre.

Mange år senere, ble en av elevene drept i Vietnam, og læreren
deltok i begravelsen.

Hun hadde aldri før sett en militærperson død i en kiste.

Han så fin og voksen ut også. Kirken var fylt med vennene
hans, og en etter en gikk de alle en siste gang forbi kisten.

Læreren var den siste, som velsignet den døde i kisten.

Når hun står der, kommer en av soldatene, som var med å bære
kisten, bort til henne. "Var du Marks matematikklærer?"

Hun nikket "ja."

Så sa han: "Mark snakket mye om deg"

Etter begravelsen deltok de fleste av Marks tidligere
klassekamerater i en sammenkomst.

Marks mor og far var også der, helt tydelig ville de gjerne snakke
med hans tidligere lærer.

"Vi vil gjerne vise deg noe" sa hans far, mens han tok lommeboken
sin opp av lommen.

"De fant dette på Mark, da han ble drept.

Vi tenkte at du ville gjenkjenne dette".

Mens han forsiktig brettet ut to papirstykker, papir som tydelig
var blitt tapet sammen, pga. slitasje av de mange gangene, det
hadde vært brettet sammen.

Læreren visste uten å se papiret, at det var det samme papiret, som
hun hadde skrevet alle de fine ting, kameratene hadde sagt om Mark.

"Tusen takk fordi du gjorde dette" sa Marks mor. "Som du kan
se, satte Mark det meget høyt."

Alle Marks kamerater samles omkring henne, Charlie smilte skjevt og
sa, "jeg har også fortsatt min liste, den ligger øverst på
skrivebordet mitt hjemme."
Chucks hustru tilføyde, "Chuck ba spesielt om, at dette ble limt
inn i våres bryllupsalbum."

"Jeg har også mitt, det er i min dagbok" sa Marilyn.

Så tok Vicky, en annen klassekamerat, fram sin lommebok og viste
sin slitte liste frem for gruppen, og sa stolt.

"Jeg har det alltid med meg, jeg tror vi alle har gjemt på våres
liste."

Da satte læreren seg endelig ned og gråt.

Hun gråt for Mark og for alle hans venner, som aldri ville se ham
igjen.

De fleste mennesker i dag oppfører
seg, som om de har glemt at
livet en dag stopper. Ingen av oss vet, når denne dag kommer. Så
vær snill, fortell de mennesker du setter pris på og synes om, at
de er spesielle og viktige. Fortell dem det, før det er for sent.

En av måtene å at gjøre det på, er å videresende denne e-posten.
Hvis ikke du gjør det, så har du igjen misbrukt en vidunderlig
sjanse til å gjøre noe fint for andre.

Hvis du har mottatt dette, så er det fordi en annen bryr seg om
deg, samt at det minst er en, som verdsetter deg.

Hvis du har det "for travelt" til å bruke de få minutter, det tar
sende denne e-post videre, er dette den første gang, du ikke gjør
bare denne lille tingen for dine venner? Jo flere du sender denne
e-posten til, jo
bedre er du til at rekke hånden frem til dem, du
holder av.

Husk, du høster, hva du sår. Husk at du betyr noe for noen!

Må din dag bli god, deilig og spesiell..
Lars

1 år..

Idag 2 jan er bloggen min 1 år gammel.
HURRA FOR DEN!!!!!



160901-174


Vil samtidig takke alle som har vært innom i 2007.
Og håper dere vil ta en titt innom utover 2008 også.
Legg gjerne igjen kommentarer.

Søte når de er små.... eller..


http://www.youtube.com/v/UBxq0QIIL7Q&rel=1

Fant denne ikveld og måtte jo bare ta den med.

Enjoy.