"Noe På Hjertet?"
Min Lille Glede.
"Vi satt foran peisilden på hytta etter en skitur. Garn fantes det, men ingen heklenål. Men en hjelsom og fingernem svigersønn viste råd. Han laget en til meg. Så hadde jeg heklearbeid, og lappeteppet vokste en bit til, også denne påsken.
Nå sitter jeg her på terrassen i sommersol. Heklenålen er i hånden, og ved siden av meg ligger hauger av restegarn. Jeg har det vidundelig. Ganske alene i solskinnet. Fuglene kvitrer omkring meg, blomstrene lyser i vakre farger. Noen meter fra meg står to roser fullt utsprunget. Rolig muskikk toner lavt. Kaffekjelen står på bordet. Kaffekoppen likeså. Og kartboka ligger oppslått på Østlandet. Heklenålen smetter inn og ut med tråden. Så enkelt! Så lett glir den fram og tilbake og skaper ett byggverk av tråd. Et verk som kanskje vil vare lenge etter at jeg selv er borte.
Garnet er grovt. Jeg bruker ull. Jeg dikter alt mens jeg smetter inn og ut med heklenåla. Hva skal det bli? Et bitte lite veggteppe til hytta? En duk på det trekvite bordet i gangen? Alle regnbuens farger flettes inn. Det må gjøres forsiktig, omtenksomt, så det blir harmoni. Men gjør jeg en feil, kan jeg lett rekke opp igjen og begynne forfra. En av grunnene til at dette er min lille glede, er at jeg fort kan gjøre bommerten god igjen!
Hekling er ro. Ingen omstendelig ordning av arbeidet før du begynner. Heklenål og garn ligger der. Det er bare i sette igang. Verden blir fred. Mens jeg sitter her, går tankene til så mye. Mon tro hvem som lagde den første heklenåla? Og hvem var den første som brukte den? Var kanskje den også laget av tre?
Mor satt ofte med hekletøyet sitt. Det var hun som lærte meg kunsten. De store, hvite sengeteppene hennes. De som ennå i dag, mange år etter at hun er borte, ligger der og ønsker oss velkommen hjem når vi besøker far. Den vakre hvitheten, renheten, skjønnheten hun fikk ut av det ublekte sildegarnet hun brukte. Et billig garn - det var vel derfor hun brukte det. Hun hadde jo ikke så mange penger å rutte med når alle vi fire ungene skulle gå på skole for fars usle lønn den gang.
Tanken går også til min nest yngste datter. Hun dro til Alvdal i dag på Speiderleir. Derfor ligger kartboka oppslått. Jeg følger henne i tankene. Hun er nok ikke framme ennå. Det er langt dit. Og de skulle ligge ute, uten telt over hodet. Pyjamasen lå igjen på bordet da hun dro. Vi glemte den i hurlumheien. Jeg trøster meg med at koseposen jeg heklet og som hun tok med, vil varme henne godt nede i soveposen. Min lille glede vil også bli hennes
- ikveld!"
MARGRETE MORSET.
"Vi satt foran peisilden på hytta etter en skitur. Garn fantes det, men ingen heklenål. Men en hjelsom og fingernem svigersønn viste råd. Han laget en til meg. Så hadde jeg heklearbeid, og lappeteppet vokste en bit til, også denne påsken.
Nå sitter jeg her på terrassen i sommersol. Heklenålen er i hånden, og ved siden av meg ligger hauger av restegarn. Jeg har det vidundelig. Ganske alene i solskinnet. Fuglene kvitrer omkring meg, blomstrene lyser i vakre farger. Noen meter fra meg står to roser fullt utsprunget. Rolig muskikk toner lavt. Kaffekjelen står på bordet. Kaffekoppen likeså. Og kartboka ligger oppslått på Østlandet. Heklenålen smetter inn og ut med tråden. Så enkelt! Så lett glir den fram og tilbake og skaper ett byggverk av tråd. Et verk som kanskje vil vare lenge etter at jeg selv er borte.
Garnet er grovt. Jeg bruker ull. Jeg dikter alt mens jeg smetter inn og ut med heklenåla. Hva skal det bli? Et bitte lite veggteppe til hytta? En duk på det trekvite bordet i gangen? Alle regnbuens farger flettes inn. Det må gjøres forsiktig, omtenksomt, så det blir harmoni. Men gjør jeg en feil, kan jeg lett rekke opp igjen og begynne forfra. En av grunnene til at dette er min lille glede, er at jeg fort kan gjøre bommerten god igjen!
Hekling er ro. Ingen omstendelig ordning av arbeidet før du begynner. Heklenål og garn ligger der. Det er bare i sette igang. Verden blir fred. Mens jeg sitter her, går tankene til så mye. Mon tro hvem som lagde den første heklenåla? Og hvem var den første som brukte den? Var kanskje den også laget av tre?
Mor satt ofte med hekletøyet sitt. Det var hun som lærte meg kunsten. De store, hvite sengeteppene hennes. De som ennå i dag, mange år etter at hun er borte, ligger der og ønsker oss velkommen hjem når vi besøker far. Den vakre hvitheten, renheten, skjønnheten hun fikk ut av det ublekte sildegarnet hun brukte. Et billig garn - det var vel derfor hun brukte det. Hun hadde jo ikke så mange penger å rutte med når alle vi fire ungene skulle gå på skole for fars usle lønn den gang.
Tanken går også til min nest yngste datter. Hun dro til Alvdal i dag på Speiderleir. Derfor ligger kartboka oppslått. Jeg følger henne i tankene. Hun er nok ikke framme ennå. Det er langt dit. Og de skulle ligge ute, uten telt over hodet. Pyjamasen lå igjen på bordet da hun dro. Vi glemte den i hurlumheien. Jeg trøster meg med at koseposen jeg heklet og som hun tok med, vil varme henne godt nede i soveposen. Min lille glede vil også bli hennes
- ikveld!"
MARGRETE MORSET.
Kommentarer:
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5886237
http://blogsoft.no/trackback/ping/5886237